Sjukdommen etablerer seg lettest i huden dersom denne er påvirket av fukt og møkk. Det er en del tiltak som kan settes inn for å redusere risikoen for innslep i nye besetninger og for å ta tak i allerede rammede besetninger. Anbefalinger for livdyrsalg er gitt og mange av spørsmålene som kommer dreier seg om den praktiske håndteringen av disse. Nedenfor er det startet på ei liste over ofte stilte spørsmål. Denne vil vi fylle på etter hvert.
Helsetjenesten for storfe har kommet med anbefalinger for livdyrsalg med mål om å holde de frie besetningene frie. Dette er ikke restriksjoner, men livdyrformidlere som er representert i HT storfe har tatt anbefalingene videre i sine organisasjoner. Kjøpere blir dessuten mer bevisst på å ta inn bare dyr med dokumentert klauvhelse både på individ- og besetningsnivå. Digital dermatitt er ikke listeført, men Mattilsynet har signalisert at de ønsker å oppgradere til C-sjukdom.
Det er en teoretisk sjans for det. Derfor sier anbefalingene at dyr med mild hudbetennelse (interdigital dermatitt), som ikke gir kjøttsår, men mer overfladisk betennelse med små skorper bakerst i klauvspalten, heller ikke bør selges/kjøpes. Interdigital dermatitt har vi hatt i norske besetninger lenge og nærmest alle løsdriftfjøs har noen dyr med dette uten at det gir seg utslag i digital dermatitt. Treponemene i interdigital dermatitt er langt færre, det er færre ulike typer og de eksisterer kun på overflaten av huden (ikke-invasive).
Klart det hadde vært gunstig med en objektiv og enkel lab test som kunne klassifisere dyr og besetninger i grønn og rød, men dersom dyret har en typisk utseende digital dermatitt er diagnosen temmelig sikker. Det er ikke så mye annet det kan være. Det vil bli satt i gang et forskningsprosjekt i Norge nå, der et delmål er å finne ut mer om en test og om denne kan benyttes til dette formålet (antistoffer i blod/mjølk).
Forhåpentligvis vil kjøpere framover bli mer bevisste på hva de tar inn i fjøset og kreve dokumentasjon på klauvhelsa til individet de tar inn (individattest) og besetningen det kommer fra ( buskapsattest). Det er forhåpentligvis de færreste som ønsker å spre smitte til kjøperbesetning, så håperter at mer informasjon om sjukdommen også vil gjøre selgere mer bevisste.
Helseattest buskap er ikke spesialtilpasset anbefalingene for DD. Derfor vil DD, på lik linje med andre klauvregistreringer forbli i attesten i 12 mnd. Sørg for å få dokumentert de to negative kontrollene med underskrift fra veterinær, enten som kommentar i attesten eller som vedlegg.
Her er det ulike grader av risiko for smitte, alt etter status hos kvigene, hygiene i fjøset og hvor separat de har stått fra dyra der diagnosen er stilt. Dersom kvigene har stått i eget fjøs med eget utstyr og bekledning/sko til personer som går inn der, så ansees risikoen for smitte fra kvigene som relativt lav. Dette bør imidlertid veterinær vurdere i hvert enkelt tilfelle. Kviger som selges/ tas på fellesbeite bør sjekkes i klauvboks og det bør sikres at alle dyra har en rein og fin klauvspalte og at huden foran, i og bak i klauvspalten og opp mot biklauvene er uten tegn til hudbetennelse. Det kan være aktuelt med fotbad en periode. Sikre dokumentasjon på oppstalling og på klauvhelsa på dyra som skal på beite/selges, slik at kjøper/ eier av sambeitende dyr er klar over situasjonen. Samlingsplasser på beite vil innebære størst smitterisiko.
Se over, det samme vil gjelde for kalv. Kalven blir ikke født med DD og smitterisikoen ansees som liten dersom kalven blir tatt fra mora etter kalving i en rein og tørr kalvingsbinge. Hygienen er viktig og smittepresset i kalveavdelingen ansees som å være relativt lavt, men dersom kalvene står i samme fjøset som de voksne dyra er risikoen for overføring av smitte fra slike kalver høyere enn dersom kalvene f eks står i kalvehytter ute. Sjekk kalvens klauvspalter og huden rundt og opp mot biklauvene før salg. Det kan være aktuelt å spraye over klauvene med middel med dokumentert effekt før innsett i ny besetning, evt å etablere en form for fotbad. Som for kviger, bør veterinær vurdere smitterisiko i hvert enkelt tilfelle og sørge for best mulig dokumentasjon i livdyrattesten.